#lillygram trykkedagen er tilbake

– Jeg fikk akurat beskjed om at Lille Lilly er i dårlig humør i dag. Noe med måker. Sier Vea.
– Ok vi får bare behandle henne litt pent da. Ikke sant? Svarer Raae.
– Eh, joda.
– Hvis ikke kan det godt hende at hun ikke vil skrive ut #lillygrammene i dag. Jeg tror vi hadde litt flaks i juli, det var bare såvidt hun trykket #lillygrammene den gangen.
– Ikke se på meg.
– Jeg SER på deg. Hun liker deg ikke og det kan ha noe med å gjøre at du var frekk mot henne den første gangen. Du VAR unødvendig frekk.
– Ja ja ja.
Raae og vea pakker og drar. Støwer og Letnes møter dem på veien.

Her tar Letnes bilde av dem i farta.

De slutter å smile da de kommer ned i havna der Lille Lilly bor i Det Hvite Skip. Rundt riggen til Det Hvite Skip er det masse måker som sirkler og skriker. De flyter i sjøen og vagger rundt på kaia.
– Ett sted mellom hundre og 120 vil jeg anta sier Støwer. Jeg har aldri sett så mange måker her før.
– De skriker velidg høyt, sier Raae mens hun klatrer ned dekksluka. Dere rydder opp de rekeskallene, roper hun hult nednifra leidern.

Sultne måker
Sultne måker

Støwer og Vea setter i gang med å fiske opp rekskall fra havet med en stor håv. Letnes plukker rekeskall på kaia. Hodet til Raae dukker opp og hun sier:
– Hun vil ikke. Hun vil ikke trykke #lillygrammene.
– Kan ikke du prate med henne? Spør Letnes
– Nei, jeg hjelper heller til med å rydde opp rekeskall. Oi måkene skriker mer nå. Jeg tror ikke de liker at vi tar rekeskallene deres.
– Ikke rart Lille Lilly er irritert hun HATER høye lyder. Hun har veldig sensitiv hørsel. Sier Støwer.

De samler opp alt rekeskallet og Støwer putter noen av dem i en liten pose. I en annen liten pose har han tre sigarettsneiper.
– Hva skal du med sneipene? spør Vea
– Jeg skal sjekke dem for fingeravtrykk når jeg kommer hjem til Kampen. Det er rød Marlboro.

De klatrer ned. Lille Lilly ER forbannet. En lav irritert knurring fyller lasterommet i skuta.
– Lille Lilly lager nesten aldri lyd, så nå er hun nok sint ja, sier frøken Raae idet hun klatrer opp på stolen for å rekke opp til den lille høyttaleren som ligner på den du snakker i for å få folk til å åpne døren inn til bygården sin. Hun lytter i stillhet, så sier hun:
– Lilly sier jeg har ikke følt meg så maktesløs og latterlig på mange år. Jeg kunne ikke skremme vekk måkene og ikke fjerne rekeskallene. Arrgh! Jeg følte meg som en liten robotklovn. Nei, nei som en gjøglerrobot som måkene fløy rundt og lo av.


Lille Lilly som en liten latterlig gjøglerrobot.

Raae stirrer på Vea for å sørge for at han ikke sier noe om narrer de alle kommer til å angre på resten av denne hektiske dagen.
– Nå er måkene vekk og den beste måten å ta igjen på er å skape noe bra for andre. Tenk hvor glade besteforeldrene kommer til å bli når de får bilder av barnebarna i postkassen. Sier frøken Raae med fast stemme.
– Hva svarer Lille Lilly, spør Støwer.
– Hun sier GRRR! lavt, men veldig aggressivt.
– Hva gjør vi nå, sier Letnes.

– Jeg kan prøve å finne ut hvem det var som la ut rekeskallene til måkene. Jeg har et spor, men først må vi trykke opp #lillygram brevene.
– Lille Lilly sier, hva er sporet?
– Jeg har tre sneiper som jeg skal sjekke for fingeravtrykk når jeg kommer hjem til Kampen.
– Lille Lilly sier, det var en stor fyr med solbriller. Han virket utenlandsk, truende og inneslutet.
– Hvilket utland da?
– Finland, sier hun. Ingen forklaring på hvorfor.
– Først må vi trykke #lillygram brev, sier Marit med et stort smil. Utålmodige bestemødre gleder seg til bilder av blide barnebarn.
– Lille Lilly sier. Ok, hvis dere virkelig mener at disse fotografiene av småbarn er viktigere enn å finne den finske slubberten, så må dere skaffe toner først. Hun har for lite av to farger, svart og magisk magenta. Støwer og Vea kan dra til maskinistThomas for å hente tonerkasetter.

En gul post it lapp kommer ut påtrykket adressen til maskinistThomas og med navnet på toneren. Støwer og Vea vandrer avsted i sommerkvelden. På veien møter de Karina som driver Edward´s Café på Munch Museet.
– Hei Karina! Ola gir henne en klem. Hvordan går det på Tøyen?
– Du aner ikke hvor mange sommergjester vi har om dagen.
– Tyskere og japanere da eller?
– Ja turister fra alle land vil se maleriene til Munch og etterpå vil de kose seg litt med kaffe og noe å tygge på, da.

Så bærer det videre til Tårnet maskinistThomas bor i.


Her er maskinistThomas med den svarte tonerkasetten.

MaskinistThomas med magisk magenta.

Tilbake i det hvite skip er frøken Raae og Lille Lilly i gang med trykkingen.


Raae setter inn den magiske magenta toneren og den svarte i en luke på siden av Lille Lilly.


Letnes har dekket bordet med en stor bolle med salat og masse små boller med mais, rød paprika, sukkererter, hummus, store bønner og tomater med løk. Rykende varme tacoskjell kommer på bordet. De fire spiser, mens Lille Lilly trykker i vei.


Her skriver Støwer adresser på konvoluttene. Endelig!
– Ja folkens, da ser det ut som vi har grunn til å feire for andre gang på en måned.


Vi fikk til trykkingen!
– Lille Lilly minner om at Støwer har å finne den finnen, hvis ikke kan vi glemme å trykke #lillygrambilder fra august.


Raae med magisk magenta.

Her er historien om
Les om forrige gang vi var på besøk hos Lille Lilly her:
Den store #lillygram printe dagen
http://labs.lillyapps.no/2013/07/05/den-store-lillygram-printe-dagen/

Les om hvordan vi lagde teknologien bak #lillygram:
How to Build Your Startup Technology Stack Real Fast Without Investing Any Money

Her er en artikkel om oss i Dagsavisen:
Telegrammet er tilbake – som app
PAPIRFOTO: Vi knipser digitale bilder som aldri før, men deler bare på nett. Nå skal en ny app sørge for at «offline» beste­foreldre som Vijay og Asha Shoor også henger med.

En kommentar om “#lillygram trykkedagen er tilbake”

Legg inn en kommentar