I nær fremtid i en galakse langt, langt borte.
Bokbrennerimperiet undertrykker galaksens sentrum, utkanten er fortsatt urørt. I et lite hvitt trehus på den fredlige planeten Skandania er bøkene til Lillian trygge. Mens Lillian leser drømmer hun om å bli skipper på eget skip og dra langt avsted på eventyr som farfaren hennes.
Etter middag mekker Lillian på mormors nyinnkjøpte bokrobot, eller «bokbot.» Bokboten er brukt så Lillian bytter ut noen av delene som forebyggende vedlikehold, mest fordi hun liker å ta fra hverandre ting. Mens hun fester en hjemmelaget radiosender startes en holografisk videosnutt:
– Huh! Det var tøft!
Den kvelden stikker bokboten av, men idet radiosenderen krysser 700 meters radius fra huset blir Lillan varselt av en app hun har kodet selv.
– He he, Du trodde du var smartere enn MEG lille doide. Jeg får komme tilbake til leksene.
Lillian kaster seg på sin oransje speeder og finner bokboten bak en busk utenfor biblioteket. BiblioteKari kommer ut døra:
– Hei Lillian vi stengte for 30 minutter siden, men du kan komme inn fra kulda. Ah! Hva har vi her bak busken! En BokBot av god gammel årgang! Jeg husker denne modellen, Read2 er det ikke? Du er også velkommen min lille venn kanskje jeg kan gi deg påfyll med noen nye bøker? Hm!
– Tusen takk for at vi kunne komme inn, det er kaldt ute.
– Ingen årsak unge dame, jeg har noe til deg som jeg fikk av din mor.
– Moren min? Kjente du henne?
– Ja, jeg har holdt det hemmelig i alle disse årene, men nå føler jeg at tiden er inne. Se her, din mors skissebok og røde filtpen. En jedikoders kunnskapsverktøy. Hun brukte den for eksempel for å teste skisser på brukere før hun kodet. Hvis du kunne holde solen i din egen hånd ville du visst hvor mektig dette kunnskapsverktøy er. Ikke så indirekte som et tastatur eller så distraherende som en skjerm. Nei en skisseblokk er fokusert, en jedikoders stolthet. Noe for en siviliset ny tidsalder. Her prøv den sjøl.
– Wow! Så enkelt og elegant jeg tegner rett på arket.
– I mange generasjoner var jedikoderne garantister for åpen læring og tilgjengelighet av digitale bøkene på tvers av hele galaksen under det gode gamle monarkiet. Så kom mørketiden og deretter fikk bokbrennerimperiet makten i galaksen.
– Hvordan døde moren min?
– En jedikoder kalt Darth Vader, en talentfylt ung kvinne som jeg trente opp før hun ble ond og gikk over til fienden. Unge Vader hjalp bokbrennerimperiet å jakte på og drepe jedikoderne. Vader sørget for at din mor ble forrådt og myrdet. Nå er jedikoderne nesten utryddet. Unge Vader ble forført av den mørke siden av kodekraften.
– Kodekraften?
– Kodekraften! Kodekraften gir en jedikoder all hennes makt og er et energifelt som omringer, gjennomtrenger og binder sammen alle maskiner her i vår galakse.
– Biip, Squeeck, blupblup. Whistle.
– Nå min lille venn skal jeg finne ut hvor du kom fra og finne årsaken til at du forlot ditt trygge hjem for å dra på hemmelig oppdrag til denne kalde, fremmede planeten. Og ikke minst hvem du er.
– Han har spillt av deler av en holografisk videosnutt for meg.
– Han heter Read2 – Ditto og her er videosnutten:
– Kjære General Kenobi. For mange år siden tjente du min konge i krigen mot republikanerne. Nå ber han deg komme tilbake for å hjelpe han i kampen mot bokbrennerimperiet. Det gjør meg trist at jeg ikke kan gi deg denne beskjeden ansikt til ansikt. Skipet mitt har blitt fanget. Derfor har jeg feilet i oppdraget mitt som er å bringe deg til planeten Alderan. Dypt inni harddiskene til denne modige og lojale Read2 – enheten har jeg lagret skisser som er vitale for rojalistenes fremtidige seier over bokbrennerimperiet. Kongen klarer å få tilgang til skissene hvis Read2 – Ditto bringes til han. Jeg må be deg ta med bokboten til Alderan. Vår mest desperate time er nær. Vær så snill. Jeg ber deg, hjelp meg Kari Wan – Kenobi. Du er mitt eneste håp.
– Du må lære deg å bruke kodekraften hvis du skal bli med meg til Alderan ung dame.
– Nei, jeg må dra hjem igjen. Det er sent og jeg har masse lekser jeg skal gjøre ferdig før skolen i morgen.
– Jeg trenger all din hjelp Lillian. Det trenger hun også. Jeg har blitt for gammel for slike eventyr.
– Nei, nei, Jeg burde ikke bli involvert. Jeg må gå på skolen. Jeg avskyr de griske, falske, fryktspredende politikersleipingene i bokbrennerimperiet, men jeg har ingenting å stille opp mot dem. Det er så langt, langt unna Skandania.
– Slik snakker lærern din gjennom dine lepper, ikke du. Kom med meg og lær deg kodekraften Lillian.
– Jeg blir her på Skandania til jeg er ferdig på skolen. Ingen eventyr for meg på før neste sommer. Jeg kan kjøre deg til t-banestasjonen så du kommer deg til flyplassen.
– Du må følge din samvittighet, gjør hva du føler er rett.
De setter seg på Lillians lille speeder og på vei til t-banestasjoen kjører de forbi skolen som er en sotete, rykende ruin. Inni ligger de forbrente kroppene til lærere.
– Hva har skjedd her? En ulykke?
– Ser du de tre blasterhullene i veggen der? Helt tett sammen? Dette er stormtroppers verk, ingen her i nabolaget er SÅ gode til å skyte med de uhåndterlige blasterne.
– Hm… Hva gjorde stormtropperne her?
– Hva forteller følelsene dine deg Lillian?
– Aha! Skissene. De lette etter Read2 – Ditto og meg! De vil stoppe rojalistene fra å få tak i skissene som kan føre dem til seier. Trengte stormtropperne å brenne skolen og lærerne for å finne oss?
– Nei det var ikke nødvendig å BRENNE skolen etter at de ikke fant deg her, men stormtropperne følger ordrene sine om å brenne skoler, lærere og bøker. Læring er imperiets farligste trussel. Hvor lenge tror du bokbrennerimperiet ville bestått hvis velgerne i hele galaksen leste like mange bøker som deg? Hvis velgerne hadde innsikt fra romanlesing til å se hvor kortsynte og griske senatorene deres faktisk er, ville de stemt på dem da?
Lillians øyne er store.
– Hva mener du? Tror folk på andre planeter at politikerne tenker framover og jobber for velgernes beste? Hvis velgerne er så uinformerte og lettlurte fortjener de å få de løgnaktige politikerne de har fått.
– Nå nå, du dømmer velgerne for hardt, ansiktene deres lyses opp av skjermer og skjermene er den eneste opplysningen de får. Du vet godt at mesteparten er propaganda, sladder eller negative handlingslammende «nyheter». Så lenge de ikke har gode romaner kan de aldri forstå hvordan maktens maskineri egentlig fungerer.
(BiblioteKari med to fingre på hver hånd, Så lenge de ikke har gode romaner kan de aldri forstå hvordan maktens masineri egentlig fungerer. As long as they don´t read novels they may never understand how the engine of power truly operates.)
– Så bokbrennerimperiet brenner bøker for å beholde makten. Jeg trodde de bare brant dårlige bøker.
– Ja de kaller bøkene de brenner dårlige og har argumenter som høres greie nok ut.
– Vel bokbrennerimperialistsvina kommer til å angre på at de brant opp lærern MIN, når jeg dukker opp for å brenne dem! Jeg blir med deg til Alderan for å hevne henne.
– Hva med mormoren din da? Skal vi sjekke om stormtropperne har fått tak i henne?
– Hun ukependler og kommer ikke tilbake før om to dager. Jeg sender henne en beskjed om at jeg drar og at hun kanskje skal vente til neste uke med å komme hjemmom. Så er hun sikker på at stormtropperne har gitt opp letingen.